Hundens følsomhet - ikke bare kos!

Hunder er svært følsomme for berøring, og huden deres har mange sanseceller (mekanoreseptorer) som registrerer trykk, vibrasjon, temperatur og smerte.

Nøkkelpunkter om hundens berøringssans:

Følehår (vibrissae)

Disse stive, lange hårene rundt snuten, over øynene og på kinnene fungerer som følsomme antenner. De registrerer små luftbevegelser og kontakt, selv uten at håret bøyes mye.

Hudens følsomhet

Hunder har følsom hud, spesielt på ansikt, poter, flanker og under magen. Berøring her kan gi sterke reaksjoner – positive eller negative, avhengig av konteksten.

Poter og tredeputer

Poter brukes ikke bare for bevegelse, men har trykk- og vibrasjonssensorer som hjelper hunden å registrere underlag og bevegelser.

Selv om tredeputene virker harde, er de rike på nerver.

Taktil kommunikasjon

Berøring er en viktig del av sosial interaksjon. Mennesker kan berolige eller oppmuntre en hund gjennom stryking, kløing eller massering – men hunder har individuelle preferanser for hvor og hvordan de liker å bli tatt på.

Overfølsomhet

Noen hunder kan ha taktil hypersensitivitet (følelsesmessig eller fysisk), og kan reagere sterkt på børsting, klipping eller berøring visse steder.

Temperaturfølelse

Huden registrerer varme og kulde, men hunder har færre svettekjertler (hovedsakelig på potene). Derfor regulerer de temperatur mest via pusting (pesing) og atferd.

For å trene på at hunden skal takle å bli tatt på der den er veldig følsom, må man lære dette i korte og rolige økter. Ikke ta direkte på området, men litt bortenfor og stryk hånden rolig mot punktet. Dette gjør at hunden mentalt kan forberede seg på hva som kommer til å skje.

Å lære hunden å takle å bli tatt på over hele kroppen kommer godt til nytte i hverdagen, hos dyrlegen, i konkurranse sammenheng og daglig stell.