top of page

Litt egenrefleksjon, hvem er jeg som instruktør og hvem vil jeg være....

  • Forfatterens bilde: Firbeint
    Firbeint
  • 23. apr.
  • 2 min lesing

For meg handler det å være instruktør om å være den personen jeg selv ville valgt å gå til. En som ser meg, som lytter, og som tar spørsmål og refleksjoner på alvor. Ikke en som avfeier med «sånn gjør vi det ikke her», men en som er nysgjerrig og åpen for dialog.


Jeg tror på tydelig, men rettferdig kommunikasjon med hund. Et «nei» for meg er ikke bare et ord – det er en helhet av lyd, energi og kroppsspråk. Det er et signal som skal avbryte det hunden holder på med, ikke skremme eller undertrykke. Noen ganger kan en enkel lyd, som en «eh»-lyd, være like effektiv, så lenge den er tydelig og konsekvent brukt. Hunden forstår ikke bare ordene våre – den leser oss.


Som instruktør søker jeg også inspirasjon fra mennesker som har oppnådd gode resultater innen det jeg ønsker å bli bedre på. Gjerne de som har jobbet med flere hunder og ulike raser. Det gir bredde i erfaring og flere verktøy i verktøykassen – noe jeg mener er helt avgjørende for å kunne tilpasse treningen til hvert enkelt individ.


Jeg er opptatt av balanse. Uten konsekvenser blir det vanskelig for hunden å forstå hva som er riktig og galt. Samtidig vil for harde konsekvenser kunne føre til usikkerhet, frykt og passivitet. Mitt mål er å finne den gode mellomveien, der hunden lærer gjennom tydelige rammer, trygghet og mestring.


Grunnlaget mitt bygger på pedagogisk forståelse. Hvis eieren ikke forstår hvorfor de skal gjøre en øvelse på en bestemt måte, blir det også vanskelig for hunden å lære. Derfor legger jeg stor vekt på å forklare, vise og tilpasse undervisningen. Jeg ser raskt om en eier har forstått – og hvis ikke, er det min jobb å justere forklaringen slik at det gir mening. Gjennom erfaring, som pedagog og leder i skole, har jeg også lært å lese ulike mennesketyper, noe som hjelper meg å møte hver enkelt der de er.


Jeg veileder mennesker til å forstå at det de gir, er det de får tilbake. Energi, tydelighet og tilstedeværelse påvirker hunden i stor grad. Samme øvelse kan gjøres av alle – uansett alder og nivå – men med ulikt fokus og tilpasning. Derfor liker jeg å kalle meg "hundeeiertrener".


For meg er det ikke viktig at alle kommer like langt. Det viktigste er at hver enkelt sitter igjen med en følelse av forståelse. At de lærer å lese hunden sin: Når den ikke forstår, når den melder seg ut, når den er sliten. Hvordan den reagerer på ulike signaler og energier.


For når vi virkelig begynner å forstå hunden vår – da begynner også samarbeidet å blomstre.



 
 
 

Kommentarer


bottom of page